Høsttur til Seljord 11.-13. september
Av: Ivar Engerud
Etter tydeligvis å ha oppført meg ganske høvelig bra i direktørsetet på Vidars gedigne Adenauer på tur til Kongsberg i slutten av august, ble fruen og jeg invitert til å bli med på høstturen til Seljord andre helgen i september. En invitasjon vi selvsagt ikke kunne takke nei til!
Det er tross alt ikke mange bakseter som tilbyr denne myke og staselige komforten, og en høsttur til Telemark for å møte gamle og nye Mercedes-venner fristet.
Fredag 11.
Etter å ha smøget oss fra Lier forbi fredagstrafikken i Drammen på sideveier ble vi til slutt fanget opp av utfartskaoset, som alle andre deltagere på vei til felles avreise fra Hokksund. Men vi kom oss da greit av gårde i retning Kongsberg, Notodden, Sauland og til slutt snarveien gjennom den nye, 9,4 kilometer lange Mælefjelltunnelen frem til Seljord. Det var begynt å både bli mørkt og vått, så det fristet ikke med så mye omveier.
Vel fremme på målet, Seljord Hotell, dukket også familien Lie Vikør opp med venner og hele fem biler opp etter en tur på fem timer og 24 mil fra Nordheimsund. Sprekt! Og en etter en kom også bilene fra Østlandsområdet frem, slik at parkeringen foran hotellet ble en ren maktdemonstrasjon av klassiske Mercedes-Benz-vogner fra 1950-tallet og fremover.
Og inne koste vi oss med middag, noe godt i glasset og hyggelig prat til det var tid for å si god natt. For lørdagen var satt av til en kjøretur til Z Museum i Treungen.
Lørdag 12.
Etter en regntung natt og grå lørdagsmorgen lettet skydekket underveis fra Seljord over Brunkeberg og Kvitseid frem til Vrådal og sydover på østsiden av Nisser frem til Treungen helt i sydenden. Her etablerte Johan Ziener Thronsen i 2012 Z-Museum etter å ha samlet på ”alt” som kan bringe minnene tilbake for de av oss som i hvert fall har rundet 50 med god margin.
Eieren startet i 1975 Oslo Ryddekompani som drev med rydding og bortkjøring i Oslo.
Også her fikk Johan vanskeligheter med å kvitte seg med alt, ettersom han så verdien i det andre ville kaste. Dette førte til at Christiania Auksjonsforretning ble etablert i 1978 i familiens bygård på Adamstuen i Oslo. Ryddekompaniet ble solgt i 1987, mens auksjonsforretningen ble drevet frem til den ble solgt i 1997.
Mye av samlingene er Ziener-familiens private, samtidig som det både har kommet donasjoner og utlån av gjenstander og hele samlinger av alt fra leketøy til hatter, Donald-ting, tannlegekontor, kino, radioer, emballasje, bilverksted, kirke…alt du kan tenke deg er samlet på de 2.000 kvadratmeterne i museet.
Selvsagt er det også biler, gjerne av merker og modeller som var blant de vanligere i Norge, men også noen eksklusive eksemplarer av ulike merker, også en håndfull Mercedes-Benz-modeller.
Du kan velge å tilbringe hele dagen i museet for å få med deg ”alt”, eller la dg imponere litt mer overfladisk i løpet av et par timer slik vi gjorde med god guiding.
Etter museumsbesøket var det lunsj i museets ”diner” før vi vendte nesa nordover, men ikke før Lise og Vidar hadde cabbet ned. Solen hadde både tørket opp veiene og løftet lufttemperaturen til et etter hvert meget behagelig nivå.
Så det var tid for noen herlige mil oppover Nisser igjen med frisk høstluft i neseborene, begynnende høstfarger på trærne, blå himmel og noen litt mer truende skyer i nord. Men hele turen frem til nedstigningen mot Kvitseid gikk med kun noen få dråper fykende over frontruten.
Ved parkeringsplassen med god utsikt over Kvitseidvatnet ble kolonnen vinket inn av et lokalt brudepar (som begge var Mercedes-entusiaster) som var i ferd med å skulle ta brudebildene med profesjonell fotograf og masse styr. Men brudeparet ville gjerne ta noen bilder i Vidars cabriolet, så i løpet av et par minutter ble den rigget for bryllupsfotografering mens skyene ble stadig mer truende i nord. Det gikk imidlertid bra, og turen de resterende kilometerne tilbake til Seljord ble en jakt på regnbuen i kanten av regnet.
Vel fremme var det god tid til både beskuing av de rundt ti bilene, dekksparking og avslapping før festmiddag på kvelden.
Akevittgravet laks, biff av dåhjort og hjemmelaget vaniljeis sto på menyen, og kjøkkenet gjorde jobben med både god tilberedning og sjenerøse porsjoner slik at selv de mest skrubbsultne ble mette og belåtne.
Nok en hyggelig dag ble avsluttet i baren i hyggelig selskap så lenge hver enkelt holdt ut etter en lang dag.
Ikke én eneste gang hørte jeg noen nevne Seljordsormen, men jeg lærte mer om Rudolf Uhlenhaut enn jeg trodde jeg skulle få vite, takket være Bjarne Korens fargerike forelesninger inntil vi sa god natt.
Søndag 13.
Alt hyggelig har sin ende, og etter en lang og lat frokost var det naturlig nok tid for å si ha det til alle og dra hver vår vei. Enten det var nordvestover i retning Nordheimsund eller mer kortreist rundt på det sentrale Østlandsområdet.
Og etter å ha sett facebook-innleggene til deltagerne kan jeg trygt avslutte slik vi avsluttet skolestilene før i tiden:
”Alle var enige om at det hadde vært en fin tur!”
